Histoires de la Nuit (The Birthday Party)

Selv om den har noen få auteur-trekk, er * Histoires de la Nuit (The Birthday Party) * det motsatte av det man normalt forventer av en film som deltar i konkurransen på filmfestivalen i Cannes. For ja, Léa Mysius’ nyeste verk (en filmatisering av Laurent Mauvigniers bok med samme tittel) gir anledning til et par interessante refleksjoner om menneskets natur og verdien av tillit, og det er et kulturelt perspektiv på flere aspekter, men dette er først og fremst en rask, kompakt spenningsfilm der spørsmålene om hvem som er hvem og hva som kommer til å skje, holder deg på tå hev. Dette er ikke nødvendigvis en dårlig ting (det var faktisk et friskt pust på festivalen), og filmen oppfyller formålet sitt det meste av tiden.

Filmen klarer å bygge opp spenningen på en grei måte i enkelte scener, og den franske landsbygdsmiljøet gir helheten et unikt utseende og preg. Den er ikke forutsigbar, siden den har et par velkomne overraskelser i ermet, og den har en svært personlig form for humor som effektivt kan få deg til å le på en svært nervøs og urovekkende måte. Imidlertid føles den også litt billig på noen områder, og avslutningen, selv om den henger sammen narrativt, føltes klossete i utførelsen.



Noe av det mest irriterende for meg personlig hadde å gjøre med lyddesignet, spesielt den kjedelige, repeterende bakgrunnsmusikken og bruken av svært enkle, utdaterte lyder som spilles VELDIG HØYT i miksen for å prøve å øke sjokkeffekten. «Histoires de la Nuit» er mye bedre når karakterene selv bygger opp spenningen gjennom dialog, og den minnet meg av og til om Tarantinos stil, bare med den nevnte europeiske stemningen.

Disse karakterene fungerer stort sett helt fint, med gode prestasjoner av Hafsia Herzi (Nora), Bastien Bouillon (Thomas), Benoît Magimel (Franck) og Monica Bellucci (Cristina), samt det lovende, prepubertale talentet Tawba El Gharchi som – mer enn hovedpersonen – fungerer som det overbevisende bindeleddet mellom dem alle. Jeg likte utviklingen av paret (Nora og Thomas), der mannen gradvis blir en mer fengende, ironisk versjon av seg selv, mens kona formidler en særegen følelse av smerte, alvor og hemmelighold. Å gi Bellucci en birolle (som en kunstnerinne og nabo) innebærer imidlertid åpenbare risikoer, ettersom hun tydelig stjeler rampelyset i flere scener med sin karakteristiske stoiskhet og dype uttrykksfullhet. Franck får også brødrene sine til å virke undermålige, men trioen passer godt inn i stemningen.

Etter hvert som situasjonen uunngåelig blir mer ubehagelig og mysteriet holdes godt skjult en stund, blir det som virket som en enkel utpressingshistorie til en mer personlig affære, også for tilskueren, og det er kanskje filmens største bragd, selv om den ikke prøver seg på noe spesielt nytt eller imponerende. Den setter begrepet familiebånd på prøve og handler om forsoning og skyld, og når handlingen tar en uventet vending, er den også godt avveid. Alt i alt er det en grei thriller som jeg ikke angrer på å ha sett, men med en klønete avslutning som svekker ettersmaken den etterlater.

truewildgame.online

⚽️ Kick-off: 3pm local time/4pm EDT/9pm BST/6am AEST
⚽️ Player guide | Bracketology | Golden Boot | Email Scott

It’s day seven of the 2026 World Cup, and finally England are on their way. They are Tom’s 26. Hear the roar, of the red, white and … ah who remembers that cheesy old song anyway? Point is, after an interminable wait, England are at long last getting down to business.

Whether they’d have hand-picked Croatia as their first opponents is a moot point. On the one hand, England are a young and vibrant team, the sap rising, while most of Croatia’s first choice are in their 30s and their captain and talisman Luka Modric is now into his fifth decade. But on the other, this is a team that reached the final in 2018 and the semis last time round, and all of that Croatian experience has got to count for something.

PC och inte minst Steam har blivit en livsviktig del för Capcom, som växer så det knakar på plattformen. Detta enligt deras senaste kvartalsrapport där det framgår att mer än 20 procent av bolagets totala omsättning kommer från Valves tjänst. Jämfört med intäkterna från Playstation så står alltså Steam för nästan det dubbla.

Automaton berättar:

According to Capcom's securities report for the fiscal year ended March 2026, revenue generated through Valve Corporation (Steam) totaled 40.383 billion yen, or approximately $252 million USD. That accounted for 20.7% of the company's total revenue for the year, which includes income from all of Capcom's businesses (not only games, but arcades, amusement facilities, etc.).

Flera av veteranerna bakom serier som Resident Evil och Devil May Cry uppges ha gett sina utvecklare tydlig order när arbetet med det kommande actionspelet Stupid Never Dies drog igång: gör inte ett soulslike-spel.

I en intervju berättar studions ledning att teamet medvetet ville undvika att följa den trend som dominerat actiongenren under senare år.

I stället var målet att skapa något mer lättillgängligt, fartfyllt och lekfullt, med fokus på kreativitet och spelglädje snarare än den typ av metodiska strider och höga svårighetsgrad som ofta förknippas med soulslikes.

Stupid Never Dies utvecklas av GPTRACK50, en studio grundad av flera tidigare Capcom-veteraner, däribland producenten Hiroyuki Kobayashi, som arbetat med både Resident Evil- och Devil May Cry-serierna. Spelet beskrivs som ett actionrollspel med roguelite-inslag där spelaren tar rollen som zombien Davy, som kan absorbera fienders krafter och förvandla sig till olika monster.

Stupid Never Dies är planerat att släppas senare i år och ser ut att bli en ganska unik upplevelse.

Är du trött på Soulslikes och ser du fram emot Stupid Never Dies?